Læring dreier seg om utvikling og anvendelse av ny kompetanse. I vår tilnærming til læring tar vi utgangspunkt i evner, og vi arbeider med utvikling av både kunnskap, ferdigheter og holdninger. Vi anerkjenner at vi mennesker har ulike forutsetninger og lærer ulikt. Forskning viser også at voksne i stor grad lærer best gjennom å bli utfordret på egen kunnskap, dele erfaringer og diskutere seg fram til ny innsikt og beste løsning for en gitt utfordring.

Riktig brukt kan teoretiske forklaringsmodeller gi innsikt om egen praksis. Samtidig mener vi deltakernes egne erfaringer og eksisterende kompetanse er et sentralt viktig fundament for utviklingsprosessen. Vi vet fra voksenpedagogikken at læring for voksne har størst effekt når den er direkte knyttet til egen arbeidssituasjon.

Vi har sterk tro på innsiktsdrevet endring – forståelse av rammer og kontekst, motivasjon til endring, innsikt om egen rolle og mulighet, kontinuerlig evaluering av verktøy og metoder osv. Samtidig vet vi at direkte kobling til egen arbeidshverdag er det mest effektive grunnlaget for atferdsendring. Videre er variasjon i virkemidler en nøkkel for å få til atferdsendring over tid.  

Individuell læring, for eksempel egenstudier eller e-læring passer godt inn i et læringsløp, spesielt for å utjevne og bygge felles fundament for å nå ulike kunnskapsmål. Med lang erfaring fra ulike utviklingsprosjekter vet vi også at dialog med kollegaer, og det å bli utfordret enten i grupper eller gjennom mentorer eller støtte av sideordnede, skaper en annen type refleksjon, innsikt og kompetanseheving enn individuelt orienterte programmer. Alle kompetanseløp må derfor finne den riktige balansen mellom individuelt, gruppebasert og organisatorisk fokus.

Voksenpedagogikk som utgangspunkt

Vår pedagogiske tilnærming bygger på grunnleggende voksenpedagogiske prinsipper, slik disse er formulert av bl.a. John Goodlad. Som en mer praktisk veileder i læringsdesign bruker vi en modell kalt «læringens fire rom», som dekker alle hovedelementer som må på plass i et pedagogisk opplegg. Modellen er utviklet av Øystein Ramseng, og bygger på en teori om læringskjeder utviklet av Klas Mellander (se boka Länge leve lärandet).

• Deltakere må være motivert – og motivasjonen må stimuleres underveis. Mobilisering og motivasjon må også skje i ulike former.
• Deltakere må få påfyll – men det kan like gjerne være deling av hverandres erfaringer og kompetanse, som teori eller forelesninger.
• Deltakere må få øve på det de lærer – og øve litt til.
• Deltakere må få anledning til å reflektere over hvordan det man diskuterer har relevans i egen arbeidshverdag

Dette er en kontinuerlig og ikke-lineær prosess. Det betyr at alle fire aspektene må brukes om hverandre, og at man for eksempel ved én anledning begynner med motivasjonen, mens man ved en annen begynner med refleksjon rundt arbeidssituasjon – og så integrerer de andre aspektene underveis.

Når det gjelder pedagogiske metoder er det to ting vi spesielt vektlegger: Det første er metoder som engasjerer deltakerne i arbeid med praktiske problemstillinger. Det andre er å gi rom underveis i undervisning for deltakernes egne refleksjoner – fritt eller styrt. Refleksjonene er nødvendige for at deltakerne skal «internalisere» læringen og gjøre den til sin egen.