Tenk HMS – bruk solkrem!

Tenk HMS - bruk solkrem!

Tenk HMS – bruk solkrem!

Men, hvem lytter vel til gode råd… ?

 

Jeg har lyst til å si noe om HMS – altså helse, miljø og sikkerhet. Fordi vi jobber en del med det i Specifique. Men la meg starte med en assosiasjon jeg fikk i ferien…

I 1997 skrev Mary Schmich, spaltist i the Chicago Tribune, artikkelen “Advice, like youth, probably just wasted on the young”. Du har sannsynligvis ikke lest den, men du har nesten helt sikkert hørt den. Den gjengis nemlig ord for ord i Baz Luhrmans sang fra 1999 – «Everybody’s Free (To Wear Sunscreen)». Den starter sånn:

 

Ladies and gentlemen of the class of ’97
Wear sunscreen
If I could offer you only one tip for the future
Sunscreen would be itMary Schmich, Chicago Tribune

 

Jeg har nemlig hørt mye på den sangen i sommer. Den sier ganske mye om livet, om det å være ung, og ikke minst om det å bli eldre. Og med livserfaringer kommer gjerne ønsket om å overføre noen av dem i form av velmente råd. Men nytter det? Neppe.

Hvor langt fremme i pannebrasken ligger visdomsordene du ble fortalt i egen konfirmasjon? Og i voksenlivet, hvor ofte tar du til deg andres råd og virkelig lever etter dem?

Jeg er nok ikke kjent for å lytte overdrevent til andres råd. Men dette med Wear sunscreen har jeg tatt til meg. Vi har vært velsignet med mye sol i ferien, og da er påføring av solkrem på meg selv og barna fast rutine. I tenårene brukte jeg sololje, men nå bruker jeg minimum faktor 30. Hvorfor? Fordi solkrem forebygger kreft og er bra for huden. Det vet vi. Og jeg er opptatt av min og familiens helse. Derfor har det blitt en rutine, og det føles som det mest naturlige i verden å gjøre det.

Dermed tilbake til utgangspunktet mitt, assosiasjonen til HMS. For er ikke påføring av solkrem, som bruk av flytevest og sykkelhjelm, egentlig HMS i hverdagen og sammenlignbart med HMS på jobben? Hva er grunnene til at vi noen ganger gjør det vi vet er lurt, og andre ganger bare lar det være?

Min erfaring er at norske virksomheter er mye flinkere til å jobbe systematisk med HMS i dag enn for bare 10-15 år siden. At medarbeidere ikke skal bli syke eller skadet på jobb, er for mange i dag en helt grunnleggende målsetting. Der profitt tidligere kunne utkonkurrere hensynet til sikkerhet og miljø, ser vi i dag en langt større forståelse for at lønnsomhet må sees i sammenheng med HMS, og ikke minst: at dårlig HMS kan bli kostbart på så mange måter, ikke bare rent økonomisk.

Men hvordan lykkes man med å få menneskene til å følge reglene? For som med så mye annet i arbeidslivet, handler HMS om noe langt mer komplekst enn å få på plass gode styringssystemer og retningslinjer. HMS handler om kultur. Om å gå fra en visshet om hva man som ansatt må gjøre, til å faktisk gjøre det. Og det er her jeg fikk min opprinnelige assosiasjon mellom HMS i hverdagen (solkremen) og HMS på arbeidsplassen (bruk hørselvern).

Når HMS er en naturlig del av kulturen oppleves HMS-tiltakene som en helt naturlig del av arbeidshverdagen. Det er naturlig for hver enkelt å bruke verneutstyret, og det er naturlig for kolleger å påpeke avvik. Den sosiale kontrollen er mer effektiv enn den formelle.

I alle opplæringsprosjektene vi gjør innen HMS, bruker vi mye tid på å skape forståelsen for hvorfor, og ikke bare hva og hvordan. Kunnskap om hvorfor gjør etterlevelse av rutiner mer sannsynlig. Men kanskje viktigst er det at kunnskapen må deles av flest mulig – noe som er avgjørende for å skape en sterk kultur der kollegaer automatisk minner hverandre på hva som er ok og hva som ikke er ok. Refleksjon og diskusjon blant ledere og medarbeidere må være en sentral del av arbeidshverdagen.

Det er ikke bare solkremen jeg har blitt flink til å bruke, jeg har også motvillig blitt flinkere til å resirkulere og til å bruke hjelm når jeg sykler. Flytevest bruker jeg også – selv på flatt vann i stekende sol. Mye som følge av lover og regler, men også fordi avvik raskt blir påpekt. Spesielt av barna, som jeg jo nettopp har lært opp til å ta disse hensynene. Sånn er det også å jobbe systematisk og langsiktig med HMS. Det er når du føler sterkt ubehag ved å bryte en HMS rutine, du vet du har lykkes med å etablere den riktige kulturen.

Tilbake til «Everybody’s Free (To Wear Sunscreen)» og et av mange råd i teksten jeg begynte å tenke på etter besøket hos fysioterapeuten i dag.
“Get plenty of calcium. Be kind to your knees. You’ll miss them when they’re gone.”.

Men som sagt: hvem lytter vel til gode råd…?

 

Les originalartikkelen her eller hør Baz Luhrmanns versjon i videoen nedenfor.

 

Baz Luhrmann – Everybody’s Free (to Wear Sunscreen)

 

Lars Pedersen har jobbet med varierte sider av organisasjonsutvikling i over 15 år. Lars er utdannet cand. psychol med fordypning innen organisasjonspsykologi, og har en spesiell interesse for de menneskelige sidene ved alt endringsarbeid – spesielt læring og utvikling.

Gleden ved å dele
Specifique på pallen!