Livslang og variert læring

Livslang læring - Myter og fakta om effektiv læring

Livslang og variert læring

Myter og fakta om effektiv læring

 

Da jeg begynte å studere psykologi på Blindern på 90-tallet ble jeg raskt møtt av noen seige myter. Den første var at psykologiske institutt lå i første etasje fordi så mange studenter hadde kastet seg ut av vinduene i høyblokka. Denne hang tett sammen med myte nummer to: de som studerte psykologi gjorde det fordi de hadde alvorlige problemer med egen psyke. Den tredje populære myten var at du som psykologstudent raskt ble en kløpper til å  lese andres tanker.

Den første myten var den enkleste å motbevise. Psykologisk institutt lå i åttende etasje den gangen, ikke i første. Det overbeviste de fleste, men slett ikke alle. Myten om psykisk plagede psykologistudenter var litt mer vrien, da psykologistudenter har personlige problemer, men det har da også veldig mange andre. Nyere forskningsdata viser at hver femte student sliter psykisk – og de er ikke overrepresentert på psykologistudiet. Myten om tankelesing synes jeg ikke har vært så viktig å motbevise, det kan være god underholdning i å la enkelte leve i troen.

Hva så med myter som relaterer seg til området vi i Specifique jobber med, nemlig læring og utvikling? Også der er det en del seiglivede myter. Blant annet en om at vi kun bruker 10 % av hjernen vår. Dette gir selvfølgelig mulighet til mange på markedet for (personlig) utvikling og læring til å selge inn fancy kurs og bøker. Men det er selvfølgelig bare tull. Skulle evolusjonen virkelig bruke millioner av år på å utvikle et organ der kun 10 % var tilgjengelig, resten måtte du kjøpe deg tilgang til?

 

Myten om læringsstiler

Myten om læringsstiler – ideen om at alle har en «best» måte å ta imot og lagre informasjon på –  er kanskje den seigeste. Studie etter studie viser at læringsstiler i all hovedsak er en myte. Å lære noe i en persons selvopplevde foretrukne læringsstil resulterer ikke i en forbedring i evne til å gjenhente denne informasjonen senere. Likevel, myten nekter å dø. En studie fra 2014, oppsummert av Jarrett på BPS Research Digest, bidrar kanskje til å forklare hvorfor: selv om læringsstilene faktisk er nonsens, føles det bare ikke sånn!

Ett eksempel: i en studie spurte forskerne om personers foretrukne måte å ta inn ny informasjon. Foretrekker de å lese eller se på bilder for å lære ny faktakunnskap? Forskerne viste dem deretter 30 ord og 30 bilder og testet dem senere for hvor godt de husket ordene og bildene. Hva de hadde oppgitt som sin foretrukne  læringsstil utgjorde ingen forskjell. De som sa de foretrakk skriftlig læring, var ikke flinkere til å huske de 30 skriftlige ordene enn personene som tenkte på seg selv som visuelle i sin stil, og omvendt. Mange undersøkelser viser det samme: folks selvrapporterte preferanser er svært dårlig korrelert med deres faktiske ytelse. Med andre ord kan en person tro at de lærer seg bedre, si, visuelt heller enn muntlig, men deres prestasjoner sier noe annet!

Et annet stort problem er at det er så mange forskjellige mulige måter å beskrive folks foretrukne læringsstiler. En artikkel fra 2004 identifisert over 71 forskjellige stiler beskrevet i litteraturen. Ser vi hver lærestil som dikotom (f.eks. visuell vs. verbal), innebærer det at det er 2 opphøyd i 71 ulike kombinasjoner av identifiserte lærestiler i litteraturen. Det er faktisk mer enn antall mennesker som lever på jorden!

 

Effektiv læring

Skal man føre bevis for at ulike læringsstiler eksisterer, må man kunne vise at folk med en foretrukket lærestil lærer bedre når de lærer noe på sin favoriserte måte, mens en annen gruppe med en annen preferanse lærer det samme bedre med sin måte.  Overraskende få studier støtter dette. De fleste resultatene går i mot myten. Det som ofte skjer er at begge gruppene lærer bedre når de undervises med en bestemt stil. Dette gir mening fordi selv om hver og en av oss er unik, er den mest effektive måten å lære ikke basert på våre individuelle preferanser, men på innholdet i materialet vi blir undervist.  Prøv å lære deg nynorsk grammatikk visuelt, eller å kjøre bil rent verbalt.

 

Så skal vi helt gi opp på å skreddersy opplæringstiltak?

Nei, på ingen måte. Et åpenbart poeng vi kan trekke ut av forskningen er at den beste læringsmetoden sannsynligvis vil variere på tvers av tema og disipliner. For eksempel, den beste gjennomføringen av et forfatterkurs innebærer sannsynligvis en tung vekt på det muntlige og skriftlige, mens den mest effektive læringsmetoden innen geometri krever mer visuelt-romlig materiale. Å finne den optimale tilnærmingen for ulike tema og innhold er derfor i stor grad et empirisk spørsmål.

I Specifique har vi stor tro på skreddersømmen (derav navnet vårt). Vi utvikler læringsprosesser- og løsninger som tar høyde for at ulike metoder må tilpasses ulike tema og ulike målgrupper. For eksempel: tradisjonell e-læring der en person sitter foran en PC og tar kurs, sertifiseringer etc. har fortsatt sin misjon i visse sammenhenger, men har mer og mer blitt et supplement. Ved bruk av mobile plattformer har det blitt mye enklere å flytte læringen over i mer virksomhetsnære situasjoner, såkalt blended learning.

Vi jobber mest med organisasjonsutvikling og endring (herunder endringsledelse), og da er alltid kompetanseutvikling, kommunikasjon og involvering av medarbeidere sentrale elementer. Tema kan variere stort: fra verdier, misjon, strategiforankring og kultur, til salgsargumenter, ledelse og arbeidsprosesser.

 

Gruppelæring gir felles kollektiv kunnskap

I de fleste prosessene og prosjektene våre ser vi at den mest effektive læringen foregår i grupper. Vi er altså ikke et e-læringsselskap, men et g-læringsselskap. Men også her kan metodene variere. En viktig fordel ved å lære sammen med andre i motsetning til alene foran en PC eller en telefon, er at medarbeidere som lærer sammen i grupper får en felles kollektiv kunnskap om bakteppet for læringsinnholdet (f.eks. i en endringsprosess) og ikke minst: en felles kunnskap om hvordan arbeidsoppgaver best kan håndteres.

En viktig suksessfaktor består av å dele erfaringer, kunnskap, motforestillinger, ideer, etc. i læringsprosessen. I en virksomhet sitter det enormt mye kompetanse og erfaring i hodene på medarbeiderne. Noen har lang erfaring, andre har kort. Tidligere var eksempelvis mester-svenn relasjonen viktig for å overføre slik kompetanse langt mer utbredt enn i dag. Men behovet for å overføre kunnskap på tvers av generasjoner, fagområder, avdelinger etc, har på ingen måte blitt mindre, det har bare blitt mindre formalisert.

 

Dialogduk – et verktøy skreddersydd for læring i grupper

Et av våre viktigste verktøy er Dialogduk. Etter at læringsmål er ferdig definert på bakgrunn av de utfordringene en virksomhet står foran, bygger vi innholdet i form av informasjon, spørsmål og oppgaver der grupper sammen diskuterer, reflekterer og trekker konklusjoner. En fasilitator sørger for å lede arbeidet, slik at hver gruppe (alt fra 2 til 100 i et rom) kan dele meninger og synspunkter.

Dialogduken er et befriende analogt verktøy. Man sitter rundt et bord og diskuterer, lytter, leser og skriver – kort sagt: lærer. I en digital hverdag er dette en veldig god måte å lære på, alt må ikke være digitalt! Likevel, vi kombinerer ofte bruk av Dialogduk med digitale verktøy. Dette kan være bruk av iPads/nettbrett der deltakere må besvare ulike oppgaver basert på samme logikken som ved Dialogduker. En viktig forskjell er at det er enklere å samle og systematisere svarene som deltakerne gir. Det gir også en unik mulighet til å i sanntid vise på et display svar fra enkeltgrupper, eller fra hele rommet samlet. Dette understøtter ytterligere kunnskaps- og erfaringsdeling på tvers av deltakerne. Andre ganger kan bruk av mobiltelefon være et supplement, eller sosiale medier og film.

Kombinasjonen av Dialogduk og digitale plattformer er veldig effektiv som læringsmetode ved at det er enkelt å skalere i små og større grupper – våre prosjekter er derfor egnet for et antall som varierer fra 20-30 til 20-30.000 personer.

 

Motiverende læring med gamification

Den digitale læringen behøver ikke ha elementer fra spillverdenen i seg. Likevel, visse typer læringsmål og innhold egner seg svært godt for gamification, eller spillifisering, for å effektivisere læringen. Ved å benytte velkjente mekanismer fra spill, som bl.a. belønninger og historiefortelling, kan et materiale gjøres mer motiverende og spennende. Dette kan også kombineres med simuleringer, f.eks. av strategier og kommersielle prosesser. Gjennom å simulere virksomhetens kjerneoppgaver i en spillsituasjon kan vi på en effektiv måte bringe deltakere opp på et høyt kompetansenivå, gjerne med grader av konkurranse mellom team og avdelinger.

 

Skreddersydde læringsmetoder forbedrer læring

Tilbake til myten om læringsstiler: Det er altså mye støtte for at å si at man kan og bør skreddersy læringsmetoden for å  forbedre læring, men ikke på bakgrunn av individuelle læringsstiler. For eksempel, som Kirschner og Merrienboer påpeker (referanse), er det tegn til at nybegynnere lærer bedre fra å studere eksempler, mens de med mer kompetanse lærer bedre ved å løse problemer selv. Andre studier viser hvordan læring forbedres (for de fleste) ved å kombinere ulike aktiviteter – som å lese, skrive, lytte, se og diskutere. Det er dette vi prøver å gjøre – for tiden da troen på at å publisere informasjon på et intranett eller presentere foiler i et powerpoint-foredrag fører til god læring og mobiliserer til endret atferd, bør være død og begravet. Sammen med 10%-myten. Det er i alle fall lov å håpe…

 

Lars Pedersen har jobbet med varierte sider av organisasjonsutvikling i over 15 år. Lars er utdannet cand. psychol med fordypning innen organisasjonspsykologi, og har en spesiell interesse for de menneskelige sidene ved alt endringsarbeid – spesielt læring og utvikling.

Hvordan lykkes med å få NED sykefraværet?